Denne rapporten inngår i Verdsettingsstudien for persontransport 2018-2020, der formålet er å beregne nye enhetsverdier til bruk i samfunnsøkonomiske analyser av samferdselstiltak i Norge. Denne rapporten omhandler den delen av prosjektet som omhandler verdsetting av spart reisetid («tidsverdien») og tidsavhengige faktorer og dokumenterer metode, datainnsamling, analyser og resultater innenfor denne.

Denne rapporten anbefaler kontinuerlige funksjoner som beskriver sammenhengen mellom tidsverdi og reisedistanse for ulike kombinasjoner av transportmidler og reisehensikter.

Bedrifters verdsetting av raskere og mer pålitelig transport er Den norske verdsettingsstudien for godstransport 2018. På oppdrag for samferdselsmyndighetene har Transportøkonomisk institutt (TØI) og Significance gjennomført en verdsettingsstudie for godstransport og beregnet enhetspriser til bruk i samfunnsøkonomiske analyser.

Problemstillingen i dette notatet er å gjennomgå forutsetninger og fremgangsmåte for å beregne tidsverdier i samfunnsøkonomisk analyse av transportinvesteringer.

Anbefalingene i denne rapporten bygger i all hovedsak på resultatene fra TØI-rapport 379/1997 og TØI-rapport 406/1998 som tar for seg resultatene fra den norske tidsverdistudien, men har en vesentlig mer praktisk vinkling. TØI har også benyttet resultater fra en rekke lokale studier av kollektivtrafikantenes verdsetting av reisetidskomponenter gjennomført av TØI.

I prosjektet «Kollektivtrafikanters verdsetting av tiltak for universell utforming» har TØI verdsatt økonomisk et stort antall faktorer som i større eller mindre grad kan knyttes til det som benevnes som «universell utforming». I metodisk tilnærming og i datainnsamlingen har TØI arbeidet nært sammen med prosjektet «Verdsetting av enhetspriser for persontransport», og i det prosjektet vil disse faktorene kunne inngå som «komfortfaktorer» eller «andre faktorer» (enn tidsbruk og kostnad) ved kollektivtransporten. Videre har PROSAM delfinansiert verdsettingen av et sett med trygghetsfaktorer, og Bufdir har delfinansiert datainnsamling for verdsetting av faktorer som dreier seg om vegstandard og belysning på og rundt stasjoner/holdeplasser og på veg til/fra disse.

De siste tiårene har studier basert på såkalt «stated preference» (SP) vært den dominerende metode for å verdsette kvalitetsfaktorer som reisetid etc. i transportsektoren. Nå er det mye som taler for at «revealed preference» data kommer tilbake, ettersom en nå får tilgang på nye og store data og analysemetoder basert på maskinlæring. I dette prosjektet har vi vurdert mulighetene som ligger i ulike datakilder. Vi finner at data fra rekrutterte paneler som bruker applikasjoner med GPS-sporing gir det bredeste og mest presise grunnlaget for slik verdsetting. For å underbygge dagens segmentering av enhetsverdier i norske transportanalyser, trenger en imidlertid å samle inn bakgrunnsdata i egne undersøkelser. Bruk av tradisjonelle reisevaneundersøkelser har fortsatt stor verdi når disse også skal brukes til estimering av transportmodeller.

Denne rapporten presenterer analyser som skal inngå som tillegg til TØIs beregninger for infrastrukturprosjekt som skal vurderes i Nasjonal transportplan 2018-2029. Vista Analyse har vurdert fire infrastrukturprosjekt med til sammen seks alternativ: E10 Svolvær Å og ny flyplass på Gimsøy, E39 Ålesund – Molde, E16 og jernbane Voss-Arna og jernbane Stavanger – Nærbø.

På oppdrag fra NTP transportanalyse og samfunnsøkonomi, har TØI analysert netto ringvirkninger av et utvalg av samferdselsprosjekter til Nasjonal transportplan 2018-2029. Det er utviklet og anvendt en SCGE -modell for å beregne netto ringvirkninger av tiltakene. SCGE-modellen representerer en nyutviklet og konsistent metodikk for å beregne netto ringvirkninger, som både tar inn over seg nettverksendringer fra det nasjonale transportmodellsystemet, så vel som nasjonale endringer i arbeidsmarkeder og næringsstruktur.

Transportetatene har gitt Møreforsking og COWI oppdrag å utvikle en metodikk for beregning av netto ringvirkninger. Metodikken skal kunne benyttes for alle transportformer og benyttes i beregning av prosjekter i NTP 2022–2033. Denne rapporten er første fase i oppdraget og gir en gjennomgang av eksisterende forsking og beregninger.

Eksterne kostnader ved transport i Norge – Estimater av marginale skadekostnader for person- og godstransport. I arbeidet med Nasjonal transportplan 2022-2033 jobber transportetatene og Avinor mot Regjeringens mål om et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskapning og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet og Norges klimaforpliktelser. Det er i den forbindelse behov for en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget. Transportetatene har bedt Transportøkonomisk institutt, Sintef Ocean og Statens väg- och transportforskningsinstitut om å analysere marginale skadekostnader knyttet til transport på veg, sjø og bane. Fokuset er på kostnader knyttet til utslipp til luft, ulykker, støy, kø og akutte utslipp, samt infrastrukturkostnader. Denne rapporten dokumenterer de nye beregningene og gjengir hovedresultatene.

Oppdraget er initiert på bakgrunn av TØI-rapport om eksterne kostnader i transport og et fagseminar om CO2- prisbane avholdt 31.oktober 2019 som følge av transportvirksomhetenes ønske om å belyse dette temaet nærmere. I rapporten vurderes tre spørsmål av interesse for samfunnsøkonomiske analyser i transportsektoren: Hvilken kalkulasjonspris på CO2 er rimelig å bruke; hvilken pris på CO2 er det transportbrukerne møter, og hvordan vil klimagassutslippene i transportsektoren utvikle seg. Spørsmålene vurderes i et langsiktig perspektiv fram mot år 2100.

Denne rapporten inneholder i hovedsak rimelighetsvurderinger av de godstransportrelaterte slitasjekostnadene på veg og jernbane som er beskrevet i TØI-rapport 1704/2019 og implementert i beregningsverktøyet GodsNytte tilknyttet Nasjonal godsmodell. Rapporten inneholder også noen konkrete forslag til korreksjoner av slitasjekostnadsberegningene og en sammenligning av slitasjekostnadsberegningene i GodsNytte med tilsvarende beregninger i Jernbanedirektoratets analyseverktøy SAGA og Statens vegvesens analyseverktøy EFFEKT.

Kvalitetssikring av samfunnsøkonomiske analyser i transportvirksomhetenes grunnlagsarbeid for Nasjonal transportplan 2022-2033 er på oppdrag for Samferdselsdepartementet. Menon Economics har gjennomført en kvalitetssikring av bruk av forutsetninger i et utvalg av de samfunnsøkonomiske analysene gjennomført av transportvirksomhetenes grunnlagsarbeid til Nasjonal transportplan 2022-2033.

Vista Analyse har utviklet en beregningsmodell med tilhørende kartpresentasjon som geografisk fordeler nytte og kostnad av transportinvesteringer. Modellen beregner fordelingen av samlet, neddiskontert netto nytte, eller alternativt årlig nytte i et valgt analyseår, og fordeler på innbyggerne per kommune eller alternativt bo- og arbeidsmarkedsregion eller fylke. Den beregner også enkeltkomponenter på nytte- og kostnadssiden.

På oppdrag for Metodegruppen NTP transportanalyse og samfunnsøkonomi har Menon Economics gjennomført en analyse av transportvirksomhetenes «geofordelingsmodell». Geofordelingsmodellen fordeler nytte og kostnader av transportinvesteringer geografisk, og ble utviklet av Vista Analyse i 2021. I denne analysen inngår det å teste denne modellen, analysere resultatene og lage forslag til en fremstilling som kan benyttes i senere prosjektberegninger. I tillegg har vi utarbeidet anbefalinger for hvordan transportvirksomhetene kan jobbe med modellen videre.

I et tidligere prosjekt har TØI vist hvordan verdien av kjørekomfort knyttet til veitype kan inkluderes i samfunnsøkonomiske analyser av veiprosjekter ved hjelp av tidsverdifaktorer for ulike veityper. I denne rapporten gir de oppdaterte anbefalinger basert på et bredere kunnskapsgrunnlag.

Denne rapporten beskriver et rammeverk for presentasjon av nøkkeltall for samferdselsprosjekter basert på transportvirksomhetenes ulike metodeverktøy. Hovedformålet er å presentere resultater og virkninger fra nytte-kostnadsanalyser til arbeidet med framtidige Nasjonale transportplaner (NTPer). Utgangspunktet vårt har vært (A) konsistent presentasjon av enkeltprosjekter; (B) mulighet for å sammenligne ulike prosjektberegninger med hverandre; samt (C) at nøkkel-tallene gir en oversikt over porteføljens samlede virkninger.

Denne rapporten setter opp fem alternative utviklingsbaner med tanke på å framskrive transportomfang og transporttilbud. De fem banene ‘Teknologi’, ‘Lav vekst’, ‘Høy vekst’, ‘Nullvekstmål’ og ‘Klimamål’ baseres på kombinasjoner av alternative antakelser i forhold til referansebanens forutsetninger for samfunnstrender innen teknologi, demografi, økonomi og prisutvikling.