Nasjonal Godstransportmodell

For å estimere hvordan totale logistikk-, og transportkostnader og transportmiddelfordeling vil endres ved et tiltak, benyttes ofte transportmodeller. For analyser rettet mot godstransportmarkedet er den vanligste Nasjonal Godstransportmodell, og denne modellen er mye brukt for eksempel innen transportanalyse og som input til nytte-/kostnadsanalyser for samferdselsprosjekter, konsekvensutredninger og/eller prognoser.

Foto: Øystein Grue

I rapporten Nasjonal godstransportmodell – en innføring i bruk av modellen, beskrives modellen nøye og det gis en innføring i hvordan den kan brukes. Modellsystemet består av en logistikkmodell, basismatriser og en kostnadsmodell. Logistikkmodellen beregner transportformen som blir valgt for en rekke ulike varegrupper, mens de to sistnevnte delene fungerer som input for logistikkmodellen. I denne artikkelen beskrives modellen mer i dybden, men den kan oppsummeres med følgende punkter:

1. Basismatriser som tallfester varestrømmene i Norge mellom ulike geografiske soner.

2. Informasjon om antall sendere og mottakere i de geografiske sonene.

3. En nettverksmodell som innehar viktig informasjon om de ulike transportkjedene, som for eksempel distanser.

4. En kostnadsmodell med kostnadsfunksjoner for alle transportformer til å beregne transportkostnader.

5. Selve logistikkmodellen som beregner kostnader knyttet til transporten, og velger transport for varen basert på minimering av disse kostnadene.

Basismatrisene

Basismatrisene er som nevnt en input i godsmodellen, og angir etterspørselen etter godstransport. Modellsystemet har 39 ulike varegrupper og hver varegruppe har en tilhørende basismatrise som angir hvor mye gods som skal transporteres mellom alle soner i modellen. Den totale mengden gods i modellen er konstant for et gitt sett av basismatriser. Dette innebærer at modellen ikke tar hensyn til endret etterspørsel etter transport dersom kostnadsbildet endrer seg, kun transportvalgene. Basismatrisene angir altså hvordan varestrømmene for de ulike varegruppene er fordelt til ulike deler av landet, som er delt inn i soner. I Bergen er det for eksempel 7 soner, mens i Oslo er det 12 ulike soner.

Basismatrisene forteller mengden gods for en bestemt varegruppe som skal transporteres, hvor den transporteres fra og  det skal hvor godset skal. Dette kan for eksempel være mengden frossen fisk som sendes fra en gitt sone i Bergen til en annen sone i Oslo. I modellen er det også lagt inn informasjon om antall mottakere i de ulike sonene, og er et viktig grunnlag for å tallfeste varestrømmene. Datagrunnlaget for varestrømmene er basert på SSBs varetransportundersøkelse.

Kostnadsmodellen

Kostnadsmodellen skaper input til logistikkmodellen, og omfatter en rekke kostnadsfunksjoner som inngår i modelleringen av transportkostnadene knyttet til jernbane, sjøtransport og vei. Transportkostnadene er kostnadene som er knyttet til å transportere godset fra start til slutt, og består av mange ulike deler. Kostnadene består blant annet av administrative kostnader knyttet til sendingen eller kostnader knyttet til transport mellom for eksempel utleveringssted og fjernlager, i tillegg til pakking.

I modellen skilles det mellom tidskostnader og distansekostnader. Tidskostnadene kan for eksempel være lønnskostnader, kapital- eller leasingkostnader knyttet til materiell, mens distanseavhengige kostnader kan være vedlikeholdskostnader eller drivstoffkostnader.

Laste- og lossekostnadene er som nevnt kostnader knyttet til å for eksempel håndtere godset på en terminal, og disse kostnadene er gjerne per tonn.

Kostnadsmodellen beregner med andre ord kostnadsparametere for ulike transportmidler, og disse er avhenger av distanse, tid og vekt innen en bestemt varegruppe.

Foto: Hilde Lillejord

Logistikkmodellen

I Nasjonal Godstransportmodell kan logistikkmodellen sees på som det viktigste elementet, og den kan også betraktes å være selve transportmodellen. Logistikkmodellen velger transportløsningene for varene, gitt basismatrisene og kostnadsmodellen. Logistikkmodellen velger transportformene gjennom å minimere transportkostnadene.
Når modellen skal beregne kostnadene går den gjennom ulike trinn, som forklares i rapporten Kostnadsmodeller for transport og logistikk (Grønland, 2018).

• Modellen henter ut informasjon fra basismatrisene og antallet sendere og mottakere i de ulike sonene. På denne måten har modellen informasjon om hvor de ulike varene skal. Basismatrisene forteller også hvor mye av varegruppen som skal fra sender til mottaker.

• Der fremgår det at det først velges ut ulike kjeder for transporten. Én transportkjede kan for eksempel være bil fra Oslo sentrum til Alnabru, tog til godsterminalen i Trondheim, og bil til mottaker. En annen kjede kan være bil direkte fra sender til mottaker.

• Informasjon om transportkjedene blir hentet ut fra en nettverksmodell, som består av blant annet distanse og transporttid for de ulike transportkjedene. Denne informasjonen blir kalt Level of Service- data.

• Videre beregnes transportkostnadene knyttet til å sende varene gjennom de mange transportkjedene. Logistikkmodellen benytter inputen fra kostnadsmodellen for å regne ut fremføringskostnadene for de ulike transportkjedene, og modellen velger hvilket transportmiddel som blir benyttet for den gitte forsendelsen ved å velge transportkjeden med lavest kostnader. Basert på prinsippet om minste motstands vei, simulerer modellen vareeier sitt valg av transportmiddel.

Transportkjedene optimaliseres med hensyn til størrelsene på forsendelsene og frekvens. Dette er fordi de ulike transportformene har ulike enhetskostnader. Eksempelvis kan man tenke seg en forsendelse som består av store mengder jernmalm. Til denne forsendelsen vil det typisk være kostnadseffektivt å sende den som en enkelt forsendelse, med for eksempel ett skip, sammenlignet med å sende jernmalmen med mange lastebiler. Små pakker som for eksempel post kan i et annet tilfelle være mer kostnadseffektivt å sende med lastebil. Frekvens, eller hyppigheten på transporten, har som nevnt også noe å si for valgene logistikkmodellen tar. Dette fanges opp gjennom tidskostnader. For eksempel vil matvarer kunne bli ødelagt hvis transporten tar for lang tid, og i dette tilfellet vil modellen i større grad velge et transportmiddel med høy frekvens til fordel for lav frekvens siden tidskostnadene vil være lavere.

Logistikkmodellen kan gjøre beregninger for ulike referanseår som er bestemt av brukeren. Et referanse år kan for eksempel være 2030. Etter at modellen kjøres lager den ulike filer som inneholder hovedresultater fra modellkjøringen. Hovedresultatene kan sammenlignes med en referanse, og man vil kunne se hvordan transportmiddelfordelingen og transportkostnadene har endret seg.

Endringene modellen beregner kan benyttes i samfunnsøkonomiske analyser.